Unge pianoelever (7-12 år) fremfører 9 små pianostykker fra mitt hefte Pano-Piano

Gleder meg til kl. 13 lørdag 17/2 (2024) når Lyttelos (www.facebook.com/lyttelos) Annabel Guaita og hennes 6 unge pianoelever vil tolke noen av mine 25 små klaverstykker (fra heftet Pano-Piano) på Bergen offentlige Bibliotek. Velkommen til gratis konsert-foredrag!
Annabel skriver: Hvordan få barn til å bli trygge på sitt eget musikalske utrykk gjennom pianospill?
Hva skjer når målet ikke er å «spille pent» men utrykke noe som er ekte og sant! Når man tar vekk jaget etter ‘det vakre og pene’ trer noe annet fram. Hva da? Jeg deler erfaringer fra høstens prosjekt der vi har jaktet på utradisjonelle innganger til den klassiske musikken.
Vi har tatt utgangspunkt i Ruth Bakkes geniale Pano-Piano 25 små klaverstykker som inviterer elevene til å være medskapende.
Klassisk pianospill springer ut av en borgerlig tradisjon der målet ofte er å bli flink og å spille pent. Dette stopper oss gjerne fra å eksperimentere og bryte grenser på instrumentet. I dagens skole er det også mye fokus på å tilegne seg kunnskaper og å opparbeide seg ferdigheter. Men hva om vi bytter ut dette ferdighetsjaget med utforskning av helt andre verdier? Bør ikke musikk for eksempel kunne få oss til å komme i kontakt med noe ekte i oss selv?
«Musikken skal fra nå av være sann, ikke skjønn», mente komponisten Arnold Schönberg i 1913 og foreslo med dette et mer holistisk musikksyn der menneskes innerste og gjerne også mørke sider skulle reflekteres i musikken.
Lyttelosen har derfor i den siste tiden søkt nye måter å skape forbindelser til musikk på. Sammen med elever har hun arbeidet med Pano-Piano, som er 25 små klaverstykker skrevet av den bergensbaserte komponisten Ruth Bakke. Musikken er notert på utradisjonelle måter som for eksempel grafisk (tegninger) eller uten taktstreker. Dette inviterer oss til å være medskapende på en helt annen måte enn med Mozart eller Griegs musikk.
Musikken blir til i felleskap med komponisten. Notene åpner svært forskjellige dører inn til det som vi kan kalle det musiske. Vi har undersøkt: Hva er det i oss disse partiturene snakker til? Vi ser på notene som spørsmål fra komponisten. Vil vi herme, svare, eller finne på noe helt eget?